My independence seems to vanish in the haze

Mennesker i dagens samfunn blir målt på en helt feil måte.

Karakterer, antall år du har sittet i en sliten lesesal og pugget ord og uttrykk mennesker har funnet på for å forklare hvorfor verden er som den er. Men jeg streber etter det selv, jeg vil selv bli akademiker. Ironisk.

Jeg vil ikke være en del av majoriteten, for jeg føler meg annerledes. Men jeg er jo det, en del av majoriteten. Og jeg ville ikke blitt glad hvis jeg ble utstøtt av resten av verden. Fant en quote for litt siden. "Du er unik, akkurat som alle andre." Hvis ikke det får deg til å føle deg liten, vet ikke jeg.

The show must go on?

Og det fortsetter tydeligvis..

Jeg synes dette friåret er vanskelig. Jeg ville egentlig ikke ha noe friår, men sånn gikk det til. Eksamen gikk til helvete, og jeg er jo ikke så strukturert så fikk ikke de beste karakterene.

Jeg vil studere. Venninner flytter ut og foreslår at jeg kan flytte ut. Flytte ut? Sånn som jeg er nå kan jeg ikke se for meg å bo unna foreldrene mine. Føler på det presset med at alt skal gå så greit, fra vgs til studier og jobb. Det er nok litt vanskeligere. Jeg synes i hvert fall det.

Folk sier også at jeg ikke skal bekymre meg, men det gjør jeg. Når jeg blir fortalt at jeg har et seriøst problem så bekymrer jeg meg. Men det er jo en person sin mening, jeg tror ikke jeg har et seriøst problem. Eller, det er ikke akkurat useriøst, men et gigantisk problem er det ikke. Jeg er bare ikke A4. Men det vil jeg ikke være heller.

Skrev dette uten å lese gjennom, bare tanker, og sikkert alt for personlig. men drit og dra. Jeg skriver det jeg vil, så får folk takle det.

Forvirret

Kryss av

Er du:

-Yrkesaktiv
-Student
-Ingen av delene

Det er første gang jeg har tenkt meg om. Jeg har alltid vært student, nå er jeg midt i mellom alt. Ferdig på vgs og før universitet, eller jobb? Jeg vet ikke hva jeg skal. Noen skal studere med en gang, noen er dritlei skole og skal ut og "oppleve verden". Jeg vil studere med en gang, men jeg vet ikke hva. Jeg, som en av de få som faktisk VIL studere med en gang, også vet jeg ikke hva jeg skal? Lite praktisk.

Men det går greit. Pappa sier det hele tiden, "det er helt tilfeldig hva du ender opp med å gjøre". Pappa var lei av vgs og droppa ut, nå har han jobbet i samme firma i 29 år. Mamma begynte å utdanne seg til sykepleier da hun var 27 og hadde meg på 3 år og lillesøster i magen. Tilfeldigheter! Så jeg kan slappe av. Heldigvis kan jeg søke litt rundt på UiO uten at det blir veldig katastrofalt om jeg ikke finner det fasinerende.

Nå får jeg bare nyte ferien, og slutte å tenke at jeg "bare" har 8 uker ferie. Kanskje det blir 8 uker + ett helt år.

God jul da folk!

Goodbye cruel world

"Kjære vakre søster.

Etter 15 lange måneder i kamp mot kreften, har du nå endelig funnet fred. Det har nok vært de lengste og tøffeste månedene i ditt liv. Det har det også vært for oss rundt deg. Vi har hatt mange tunge stunder sammen i denne vanskelige tiden, men vi har også hatt mange fine.

Vi alle skjønte vel etterhvert at det begynte å gå mot slutten, og de siste dagene hadde du det ikke noe godt. De sterke smertene du hadde gjorde at du måtte ha mye smertestillende. Du var utmattet mesteparten av døgnet.

Torsdag 3. desember 2009 klokken 14.02 sovnet vår kjære Regine stille inn i sin seng med både mamma, pappa, lillesøster og kattepus ved sin side."

Dette skrev lillesøsteren til Regine i bloggen hennes Face Your Fear i dag 17.48.


Regine Stokke døde i dag. De fleste i Norge som visste om henne er i sorg nå, inkludert meg. Jeg kjente henne aldri, men fikk inntrykket av at hun var en utrolig sterk jente med mye å bidra med. I en alder av 18 år fikk hun vist fram hennes bilder på kunstutstilling, opplyst om kreft og hvordan det er å ha det i det daglige. Hun har også samlet inn 300.000 kr til kreftrammede og sannsynligvis hjulpet mange unge (og eldre) mennesker som har kreft.

Utrolig trist at hun døde, hun var så tapper. Men man må jo nesten tenke og håpe at hun har det bedre der hun har det nå. Kondolerer så ufattelig mye til familien og vennene hennes. Hvil i fred Regine.

ÆÆH.

Tenkte jeg skulle herme litt etter Nora og skrive et lignende innlegg som hennes:

Tirsdag: Sosiologi-innlevering, historielekser med 31!!! repetisjonsspm
Onsdag: Historie, moskébesøk, West Side Story på Steinern
Torsdag: Matte i 5 timer (woho:), særemnejobbing=utrolig stress!
Fredag: 5 timer engelsk, må være ferdig med engelskbok (90 sider igjen), særemnejobbing = sette opp telt, jenter hos meg, jan-erik kommer sent
Lørdag: jobbe min første lørdagsvakt 10-19.30 på TOYS R US (VET DU HVOR MANGE..), Bare Egil Band Festival, SOVE
Søndag: Stå opp tidlig og redigere særemne

Mandag: Presentere særemne

DØD.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er det.. For meg.

She's worth it.

En av de bloggene jeg liker best å lese er Silje Helén sin. Hun er like gammel som meg, 18, og har Celine Helén på 1.5 år (-ish) Verdens nydeligste unge! Det er utrolig interessant å lese om livet hennes med Celine, og hun virker som en supermom uansett om hun er litt for ung. Hun klarer seg selv med eget hus og går på skole for å bli barnevernspedagog. Eneste problemet hennes er at hun bor et sted hvor det finnes nada kollektivtilbud og er totalt avhengig av bil. Derfor synes jeg at hun fortjener å vinne en av bilene Toyota gir bort!

Den som får flest stemmer vinner og jeg synes Silje burde vinne!

Du kan stemme her.

Hun er såå søøt..

Supermom-Silje og Celine.

Leser du bloggen hennes? Stemte du? :)